Her preger TV-aksjonen fra 2004 fortsatt bybildet

Pengene Kirkens Bymisjon fikk inn under forrige TV-aksjon i 2004 fortsetter å gi resultater tretten år etterpå.

Det er en fin sensommerdag i Fredrikstad sentrum. Litt høst i begge ender, men sommer midt på. Folk flest er tilbake på jobb. Noen har ikke en jobb å gå tilbake til.

Men bak dørene til Café Britannia nulles motsetninger og statistikker ut. Verdier som ikke kan måles i penger, men likevel uoppnåelig uten startkapital fra TV-aksjonen som Kirkens Bymisjon hadde i 2004, i samarbeid med Rådet for psykisk helse.

Kafeen er blitt den rause og inkluderende møteplassen som for 13 år siden bare eksisterte i form av noen formuleringer på en søknad. Og som før det igjen, var en pub så mørk at det var enklere å høre enn å se om biljardkøen traff kula. I dag står en sliten kar fra gata og forsyner seg fra den samme buffeen som en hektisk bystyrepolitiker som har kastet jakka en times tid i lunsjen. Mødrene i fødselspermisjon og de fire blide karene fra Somalia og Eritrea rokerer litt på stoler så det skal bli plass til alle.

Effekten av forrige TV-aksjon

Per Christian Skauen, gateprest og daglig leder i Kirkens Bymisjon Østfold, drikker kaffe og nyter mylderet av gjester. Det var han som satt og grublet ved tastaturet for 13 år siden. Han hadde fått ansvaret for søknaden fra Østfold. TV-aksjonen skulle gå til Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse. Midler derfra kunne være en viktig døråpner for Kirkens Bymisjon Østfold.

Resultater: 151 millioner på landsbasis. Og Skauens ord ble både lest og hørt.

 

FIKK RESULTATER: Per Christian Schauens grubling ved tastaturet før forrige TV-aksjon, har gitt resultater. Tretten år etter preger mange konkrete prosjekter i Østfold fortsatt preger fylket.

– Vi fikk ansvar for å starte en kafé. En rusfri møteplass. Og lokalene var en av byens bruneste puber, forteller han og smiler.

Klaras Pub het det en gang. Og før det igjen, Britannia hotell. Det er folk innom som har frekventert den idylliske trebygningen i alle epokene. Alle var nok ikke like begeistret for å kalle stedet Klaras kafé. Derfor ble det Café Britannia. Og gjestene har garantert aldri utgjort en mer sammensatt gjeng enn nå.

– Hit går man, uavhengig av stil og personlighet og størrelsen på lommeboka, sier Lasse Imrik, administrasjonsleder i Kirkens Bymisjon Østfold.

– Det er blitt en kafé for alle. For eldre, barnefamilier, studenter, politikere, vanskeligstilte, innvandrere, og selvsagt de som jobber her, legger Skauen til.

Personalet er en miks av frivillige, ansatte og deltagere på vei tilbake til arbeidslivet. Anne Marie Kvarme er avdelingsleder og sjefen i kafeen.

Følelsen av et «vi»

Da vi pusset opp for en tid siden, var det en som sa «nå har vi det like fint som de andre». Han sa «vi». Det er den holdningen mange her har, og det er godt å høre, sier Kvarme og smiler.

Hun har en enkel, men alt annet enn lettvint, filosofi rundt selve kafédriften:

– Det skal være så billig at alle kan gå hit. Og så god mat at man ønsker å gå hit. Bra for brukerne, bra for miljøet. På kafeen er det minstepris. Men folk kan betale mer hvis de vil. Og det serveres stort sett bare overskuddsmat fra butikker i nærområdet, altså mat av ypperste kvalitet, men som ellers ville blitt kastet. Bra for kafeen, bra for brukerne, bra for miljøet.

 

KAFFEKOS: Sjefen på Café Britannia, Anne Marie Kvarme, gjør alt fra å administrere til å servere kaffe. Gjestene ved dette bordet, er (f.v.): Tzehaie Tadesse, Estifanos Fekadu og Michael Alem som alle er fra Eritrea – og helt til høyre Ahmed Sharif, fra Somalia.

Det var der det startet. Med TV-aksjonen, søknaden, kafeen. I den rekkefølgen. Så kan man rusle et par kvartaler ned til bryggepromenaden,
eller ta noen litt lengre skritt opp til togstasjonen, for å se hvor det fortsatte.

Vaffel, morro og bryggekapell

Administrasjonen holder til på brygga, men er hver uke rundt i virksomhetene i Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Halden og Eidsberg.

På brygga er det et åpent kontorlandskap som strekker seg opp over et par avsatser. Ikke stort. Men spennende, koselig og innbydende. Resepsjonen fungerer også som bryggekapell.

Et lite orgel er dyttet så langt inn mot veggen at det ikke er plass til en organist, med mindre han er av papp. Intimt og litt provisorisk og litt styrt av menneskene som til enhver tid er der og bruker lokalene.

– Kapellet er åpent natt til søndag hele året. Da er det fest og moro langs hele brygga, og mange kommer innom for å lade telefonen eller tisse eller få seg en kaffe og en nystekt vaffel. Så er det noen som trenger varme. Og kanskje er det noen som trenger en prat. Da er vi her. Det er utrolig meningsfylt, sier Skauen.

Resultater fra TV-aksjon

I motsatt retning, i den ombygde lokomotivstallen på Fredrikstad stasjon, finner du «Pedalen». Sykkelverkstedet. Det var faktisk frivillige og brukere av Café Britannia som kom på ideen. Kanskje vi skal finne på noe i tillegg til bare å lage mat? Så da ble matolje byttet ut med kjedeolje og en gaffel var ikke lenger noe du spiste med. Kombinasjonen av faglig kompetanse og arbeidstrening gjør «Pedalen» yrende og unikt.

– Det er et miljø med mange forskjellige mennesker, slik vi ønsker at det skal være. Foruten arbeidet, hører vi stadig at fellesskap og en bredere sosial tilhørighet er vel så viktig, sier Imrik.

VERKSTED SOM RESULTAT: «Pedalen» sprang ut av Cafe Brittania. I de ti årene det har eksistert har det hatt rundt 200 personer inne på arbeidstrening. Thomas Lindberg har jobbet på verkstedet i snart 10 år – og stortrives.

Rasmus Leiro er sjefen på «Pedalen» og forfatter av «Mekkeboka – reparasjonshåndbok for sykler», for øvrig ypperlig illustrert av
forfatteren selv. Verkstedet har eksistert i ti år.

– Jeg tipper det har vært rundt 200 personer på arbeidstrening her i løpet av disse årene, sier Leiro.

Kan snu seg fort rundt

Imrik og Skauen snakker engasjert om alt som har utviklet seg fra de begynte å lysne veggene på gamle Klaras kafé. Om veksten i andre byer i fylket, om «I jobb», som gir betalt dagsarbeid til mennesker som ikke er i ordinært arbeid, men som ønsker å jobbe når helse og form tillater det. Om «Dialogforum», et ønske om å fremme dialogen mellom kristne og muslimer, bruke tid og ressurser på alt det man er enige om – ikke det som skiller. Om kjøpet av ti sykkeldrosjer som de ga til sykehjemmene for at de eldre skulle komme seg ut i frisk luft. Møysommelige satsinger over tid i samarbeid med NAV og andre institusjoner. Og mer spontan gledespredning.

– Det som gjør det gøy å jobbe her er at vi er fleksibelt innrettet, vi kan snu oss ganske fort rundt, vi er ikke fanget i tunge systemer, det er en stor fordel, sier Imrik.

– Så har vi dyktige ansatte og massevis av frivillige som stiller opp. Uten dem hadde vi aldri klart alt dette, påpeker Skauen.

Og uten grunnfinansieringen fra 13 år tilbake i tid hadde de ikke kommet så langt så fort. Veien hadde blitt tyngre og lengre.

Resultatene av TV-aksjonen preger både bybildet og Fredrikstad, og etter hvert hele fylket. Om et år, i 2018, er det ny TV-aksjon. Imrik og Skauen snakker om at de ønsker seg enda flere kulturtilbud, et bedre ettervern og mer kapasitet til tidkrevende administrativ oppfølging.

Mål for neste TV-aksjon

Jo da, alt det er greit og fornuftig og både viktig og riktig. Men kanskje litt snusfornuftig et snaut år før den nasjonale dugnaden der det skal stå Kirkens Bymisjon på bøssene? Tenker vi 13 år tilbake i tid, så ser vi i dag formidable resultater av arbeidet.

– Så litt mer hårete mål kanskje?

– Hm, institusjonsdrift er en spennende tanke, innrømmer Imrik.

– Og et leirsted der man kan tilby ulike satsinger og tilbud til så vel eldre, som ungdommer, innvandrere og folk som sliter med rusavhengighet.

Skauen og Imrik ser på hverandre, nikker og er enige.

Les mer om hva midlene fra TV-aksjonen 2018 skal gå til her.