For 30 år siden kom Ana Maria Silva til Norge som innvandrer fra Venezuela. Da fikk hun oppleve hvordan det var å prøve å bli en del av et helt nytt samfunn.
Siden den gang har hun jobbet med integrering i Drammen, og har blitt en viktig stemme for innvandrere i kommunen.
I 2017 startet hun «Jasmin Kvinnenettverk» sammen med tre andre minoritetskvinner. I år engasjerer de seg i årets TV-aksjon og bekjempelse av barneekteskap. En sak som står Ana Maria spesielt nært.
– Å være med på verdens største dugnad er det norskeste av det norske, sier Ana-Maria Silva, ildsjel og områdeleder i Drammen.
Årets sak, barn ikke brud, står Ana-Maria Silva svært nært. Hun har selv møtt mange kvinner som har vært offer for barneekteskap gjennom hennes arbeid med integrering. Et møte som gjorde spesielt inntrykk på Silva, var med en kvinne hun kaller «Jasmin».
– Som tolvåring ble «Jasmin» giftet bort til en eldre mann. Hun bodde da i Norge, gikk på norsk barneskole og trodde hun skulle feire tolvårsdag da hun stod som brud. Likevel var det ingen som reagerte, forteller Silva.
Da Silva spurte «Jasmin» hva hun hadde trengt da hun ble barnebrud i Norge, hadde hun svart at hun hadde trengt «en som brydde seg». Det var starten på Jasmin Kvinnenettverk.
– Vi er et nettverk for kvinner med minoritetsbakrunn og vårt mål er å få flest mulig integrert og ut i arbeid, i tillegg til å ha de gøy sammen, forteller Silva.
Ana-Maria Silva startet Jasmin Kvinnenettverk i 2017 sammen med tre andre innvandrerkvinner. Siden den gang har nettverket vokst seg stort og de teller nå 450 medlemmer i Drammen.
De driver sin egen kafé og catering, butikk og kreativt verksted. De arrangerer norsk-kurs og arbeidstrening. I tilllegg gjør de mye moro, som zumba, yoga, skiturer og meditasjon.
I år skal de være områdeledere for Strømsø i Drammen.
– Jeg pleier å si at nordmenn ikke bare er født med ski på beina, men også som medlem av en organisasjon, sier Silva spøkefullt. Og for henne er frivilligheten, foreninger og organisasjoner en av de viktigste integreringsarenaene vi har her i Norge.
– Frivilligheten er det norskeste av det norske. Det er gjennom foreninger og frivillighet man blir en del av den bydelen man bor i, sier hun.
Selv kom hun til Norge for 30 år siden, som innvandrer fra Venezuela, og fikk oppleve hvordan det var å prøve å bli en del av et helt nytt samfunn. I lang tid har hun arbeidet med integrering i Drammen. Hun har blant annet vært leder for Drammen minoritetsråd, og er en sterk stemme for invandrerkvinner.
– Jeg oppfordrer alle innvandrere til å lære seg norsk og til å delta i frivilligheten. Si ja! Å bli bøssebærer for TV-aksjonen er for eksempel en flott måte å bli en del av bydelen din, sier hun entusiastisk.
